|
ORD OG UTTRYKK |
FORKLARING |
Til toppen |
|
Amtskole |
Folkehøgskole som ble drevet av amtet (fylket). |
|
Arstuggua |
Egentlig den andre stua, ofte brukt gjensidig mellom to
nærtliggende tun. |
|
Beningslag
|
Brukt om gruppe av garder og plasser. De som bodde på disse
stedene ble bedt når det var bryllup, begravelser o.l.
samlinger. Disse grannene skulle etter gammal skikk komme med
fønn (se under det ordet) kvelden før. Skikken holdt seg i sin
gamle form langt ut i mellomkrigstida. |
|
Brorpart |
Etter loven var mannens arvedel helt til 1854 dobbelt så stor
som det kvinna fikk. Brødre kunne bli enige om å gi søstrene
full brorpart (også kalt mannslodd). |
|
Bråte |
Nedhogd skog, kvister og trær som ble brent på et jordstykke for
å bruke det til åker. |
|
Bumerke |
Tegn eller figur som ble brukt som eiermerke. Ble ofte satt på
hus, redskaper og andre eiendeler. Også brukt som underskrift på
dokumenter (når underskriveren ikke kunne skrive). |
|
Bygning |
Større våningshus på garder. |
|
Bygsel |
(Bort-) leie av jord eller gard. |
|
Bygselrett |
Rett til å leie bort jord eller gard. |
|
Citant |
Saksøker i sivile saker (av citere, latin: citare = saksøke
noen). Uttrykket brukt i norsk rettsspråk allerede sist på
1500-tallet. |
|
Dragonhest |
Hest som skulle stilles til disposisjon for ridende soldat,
dragon. |
|
Dragonveg |
Rideveg, vesentlig fra 1700-tallet og begynnelsen av
1800-tallet. |
|
Dømning |
Dialektuttrykk for skriftspråket "dugnad", en felles
arbeidsinnsats i en oppgave. |
|
Fattiglem |
Person som blir underholdt av kommunens fatiggvesen. |
|
Fullgard |
Gard som betalte full skatt, se gardsklasser. |
|
Fut |
Først lensherrens private tjener som krevde inn skatter og
avgifter i lenet. Fra begynnelsen av 1600-tallet ble futen etter
hvert knyttet direkte til statsapparatet og ble statens
representant i distriktene. |
|
Føderåd |
Kår, rett til ytelser, underhold, gitt ved overdragelse av en
gard. Føderådet var en heftelse på garden uavhengig av eventuelt
eierskifte. |
|
Fønn |
Matvarer som naboer i beningslaget (se det) kom med til
gjestebud, "høgtider", som bryllup eller begravelser. |
|
Halvgard |
Garder som ble ilagt halvparten så stor skatt som fullgarder. |
|
Husmann |
Fra 1600-tallet person som fikk bruke hus, oftest med jorde, av
en gard mot å utføre arbeid på garden. |
|
Innerst |
Til dansk inderst, indsitter, en som leide seg inn hos andre og
hadde egen husholdning. |
|
Kjone |
På Østlandet laftet hus til tørking av malt, til dels også av
korn og lin. |
|
Koppskatt |
Personlig skatt (av tysk Kopf = hode). På 1600- og 1700-tallet
som regel i form av ekstraskatter i enkelte år. |
|
Kurator |
Person som hadde tilsyn med mindreåriges formuesforvaltning. |
|
Kvartgard |
Gard som betalte en fjerdedel av skatten som fullgarden ble
ilagt. |
|
Legd |
Gruppe av garder som hadde plikt til å utføre bestemte
samfunnsoppgaver som betale skatt, stille og utruste soldater
eller underholde fattiglemmer. |
|
Ledelem |
Fattige som legda tok seg av. |
|
Leiermål |
Ulovlig og straffbart samleie. |
|
Omgangsskole |
Skole som flyttet fra gard til gard før det ble egne skolehus. |
|
Prestebol (presebord) |
Jordegods som en prest hadde inntekt av. |
|
Skigard |
Gjerde laget av kløyvde trestranger. |
|
Skysstasjon |
Gard der det ble holdt hester til skyss for reisende. |
|
Spansken |
Verdensomfattende influensepidemi fra 1917 til 1920. |
|
Svartedauen |
Pestepidemi som herjet Asia og Europa og kom til Norge i 1349 -
1350. |
|
Trolovelse |
Etter gammel sedvane bindende avtale før giftemålet. |
|
Ødeplass eller ødegard |
Gard som ble liggende øde etter svartedauen. |
Kilde: Sør-Odal bygdebok bind III (Utgitt 2002).